Høytorp fort

Som så mange av Norges befestninger er også Høytorp fort en del av vårt forsvar mot svensk aggresjon på 1800- og 1900-tallet. Som en del av Fossumstrøkets festning i Indre Østfold skiller Høytorp Fort seg likevel ut da det er i god forfatning sammenlignet med andre befestninger fra samme tid. Nå skal det bli museum i det gamle forsvarsanlegget.

En rik historie

Med byggestart i 1912 og ferdigstillelse i 1915 var Høytorp fort et resultat av unionsoppløsningen etter forhandlingene i Karlstad i 1905. Tidligere befestninger måtte forlates grunnet avtaler om en demilitarisert sone, og slik ble Fossumstrøkets festning og Høytorp fort vedtatt av Stortinget som første forsvarsverk mot svenskegrensen. Byggingen ble ledet av ingeniørkaptein Thomas Neumann, som hadde studert festningsverk på kontinentet i flere år. Han hadde også vært involvert i byggingen av Hegra festning i Stjørdal.

Det var ikke aktive kamper ved fortet før tyskerne ankom 13. april 1940, med beskytning av tyske flytransporter noen dager tidligere. Med artilleriild forsøkte Høytorp fort å forsinke den tyske fremrykkingen i Indre Østfold, og senere dekke tilbaketrekning og evakuering med en nærkamptropp på rundt 350 mann. Med lite ammunisjon og tyske tropper overlegne i både tall og utstyr måtte fortet til slutt kapitulere, men alle fortets oppgaver var utført før overgivelsen av Høytorp. En norsk soldat mistet livet under kampene, mens de tyske tapstallene er usikre.

En spennende fremtid

Høytorp fort ble fredet i 2001, og det meste av området rundt er regulert og skal bevares for ettertiden. Foreningen for Høytorp Fort har innredet en del av fortet, bygning 11, med tidsriktig materiell og utstyr. Flere deler av området leies i dag ut, og det drives restaurant, kunstverksteder og selskapslokaler i de gamle militærlokalene.

Med militær aktivitet i festningsverket fram til 1994, med nedleggelse og påfølgende fredning i 2001, har mye av bygningsmassen blitt godt vedlikeholdt og ivaretatt. Slik har Høytorp fort blitt stående som en historisk perle i Indre Østfold bevart for ettertiden.