HISTORIKK (Historie)
Etter unionsoppløsningen mellom Norge og Sverige i 1905 og Karlstadtraktaten, måtte nordmennene godta at de såkalte Grensefestningene ble nedlagt samt at det ble opprettet en nøytral sone langs begge sider av grensen fra Elverum i nord og sydover. Urskog fort, Vittenbergåsen batteri, Ørjekollen fort, Lihammeren fort, Veden skanse og Hjelmkollen fort ble alle demolert (revet) i 1906. Skytset som ble montert på Fredriksten festning i 1902-1903 ble fjernet, og festningen skulle kun vedlikeholdes som historisk minnesmerke. De nybygde anlegg, Vardåsen fort og Gullbekkåsen fort, ved Kongsvinger fikk bestå under forutsetning av at anleggene ikke kunne forsterkes eller moderniseres. Norge sto da kun igjen med de forberedte stillingene langs Glommalinjen, beregnet for Posisjonsartilleri bataljonen.
Arbeidet med å planlegge nye forsvarsanlegg begynte allerede rett etter unionsoppløsningen i 1905. Anleggelse av nye forsvarsanlegg her i Fossumavsnittet ble behandlet av; Befestningskomiteén av 1905, Festningsartilleriet i 1906 og Den Søndenfjeldske forsvarskomité 1907-1909. Stortingets forsvarskomité holdt på forslaget fra Festningsartilleriet i sin innstilling år 1910, og samme år ble første bevilgning gitt. I 1911 besluttet Stortinget at arbeidene med Høytorp fort og Trøgstad fort skulle påbegynnes, og fra 1912 var det full anleggsvirksomhet på begge steder. Byggingen av brogalleriene startet 1913.
Fossumstrøkets festning var det eneste offensive brohode bygget i Norge, og dannet sammen med Kongsvinger festning, Sarpsborg festning, Fredrikstad mineforsvar, Rauøy kystfort og Bolærne kystfort den ytre forsvarsring rundt Kristiania (Oslo). Festningen var spesielt bygget for å understøtte mobile hæropperasjoner, og som manøver og depotfestning.
Første kommandant, Olaf Elias Jølsen, ble utnevnt i juni 1915, og fra august samme år ble første rekruttskole avholdt på Høytorp fort, på Trøgstad fort fra sommeren 1916. Brogalleriene ved Glomma ble ferdige i 1917, og festningen overlevert som ferdig i 1918. Jølsen gikk av med pensjon i 1929 og Lauritz A. Rodtwitt overtok som kommandant i 1930 til overgivelsen i 1940. Festningen er den eneste landbefestning som overlevde nedskjæringene i Hærordningen av 1927 og 1933.
Etter freden i 1945 ble Halvor Gudmundsen kommandant frem til festningen ble nedlagt i 1959. Hovedsete for Transportregimentet var på Høytorp fort fra 1956 til 1994. Trøgstad fort ble styringssentral for Havnås Nikebatteri i 1960 til dette ble nedlagt i 1992. Trøgstad fort ble overdratt til Trøgstad kommune i 1997, Høytorp fort ble fredet i 2001 og overdratt til Eidsberg kommune i 2003. Brogalleriene er fortsatt i statens eie, og hører nå innunder Nasjonale Festningsverk.
(kart m. nøytral sone og ny forsvarslinje)
Anleggene
Ved full mobilisering skulle ca 3800 mann forsvare Fossumavsnittet; ca 1800 mann skulle bemanne forsvarsanleggene, 1000 mann skulle besette en ytre forsvarslinje på ca 40 km frontlengde og 1000 mann skulle benyttes i en indre forsvarslinje, ca 30 km lang. Avsnittskommando var på Høytorp fort. To festningskompanier og to signalavdelinger.
Høytorp fort
(bilde)
Festningens hovedfort med avsnittskommando og egen fortssjef.
21. festningskompani og 1. signaltropp, til sammen ca 850 mann ved mobilisering. Fire tårnkanoner, fire festningshaubitser, åtte feltkanoner og en antiluftskipskanon. 12 lyskastere og flere mitraljøser. Sterkt fjellfort sprengt ned i bakken med til sammen ca 1100m tunneler. Omgitt av 10m bredt piggtrådhinder. Sambandskabler i bakken til brogalleriene og Trøgstad fort.
(Kart)
Trøgstad fort
(bilde)
Underlagt kommandanten på Høytorp fort. Egen fortssjef.
22. festningskompani og 2. signaltropp, til sammen ca 800 mann ved mobilisering.
Fire tårnkanoner og åtte feltkanoner. 10 lyskastere og flere mitraljøser. Sterkt fjellfort sprengt ned i bakken med til sammen ca 1300m tunneler. Omgitt av 5-10m bredt piggtrådhinder. Sambandskabler til Høytorp fort.
(kart)
Fossum brogalleri
(bilde)
Underlagt kommandanten på Høytorp fort.
Mindre fjellanlegg beregnet på ca 50 mann, sprengt inn i fjellet over den gamle veibroen. Beregnet på to mitraljøser og en lyskaster. Sambandskabler til Høytorp fort.
(kart)
Langnes brogalleri
(bilde)
Underlagt kommandanten på Høytorp fort.
Mindre fjellanlegg beregnet på ca 50 mann, til dels sprengt inn i fjellet ved jernbanebroens nordside og med blokkhus og patruljeveier på en holme i Glomma. Beregnet på to mitraljøser og en lyskaster. Sambandskabler til Høytorp fort.
(kart)
ARTILLERI (Artilleriet)
12 cm Schneider – Canet L/40 tårnkanon
(bilde)
Skytset ble opprinnelig innkjøpt til Fredriksten festning i Halden. Demontert i 1906 og montert på Høytorp fort og Trøgstad fort i 1915. Vekt ca 46 tonn/stk. Rekkevidde fra 500 til 11 350 meter. Vekt granat: 20,4 kg. Bemanning 7 artillerister og 2 signalister pr. stk. Demontert av tyskerne 1942-1943 og flyttet til vestlandet. To kanoner på hvert fort. Festningens hovedskyts.
12 cm Schneider – Canet L/14 festningshaubits
(bilde)
Haubitsene ble opprinnelig innkjøpt til Fredriksten festning i Halden. Demontert i 1906 og montert på Høytorp fort i 1915. Vekt ca 4 tonn/stk. Rekkevidde fra 100 meter til 7 300 meter. Vekt granat, 20,4 kg. Bemanning 7 artillerister og 2 signalister pr. stk. Alle fire ble plassert på Høytorp fort. Demontert av tyskerne 1942-1943 og mest sannsynelig smeltet om.
8,4 cm Krupp Modell 1887 feltkanon
(bilde)
Norges første kanon med baklademekanisme. Kanonen manglet imidlertid rekylbremsemekanisme, og hadde derav noe lav skuddtakt. Rekkevidde var fra 125 meter til 6 000 meter. For å oppveie mangel på rekylbremse, ble den såkalte Carlmeyers rekylbremse konstruert. Kanonen ble plassert på en sirkulær standplass med sideretningsbue, og ble trukket automatisk tilbake etter avfyring. Festningen fikk etter hvert åtte slike kanoner på hvert fort, og fire av disse kunne fastmonteres. Ved Høytorp fort ble det også bygget en kasematt for en slik kanon, i tillegg til de fire sirkulære standplassene. Vekt 975 kg/stk. Bemanning 5 artillerister/stk.
7,5 cm Cockerill & Cie L/50 M 1909 tårnkanoner
(bilde)
I 1913 vedtok Stortinget forsterkning av de allerede påbegynte anlegg ved Fossumavsnittet, og innkjøp av fire nye Cockerill tårnkanoner var en del av dette. Grunnet 1. verdenskrig ble ikke skytset mottatt før 1920. Manglende bevilgninger gjorde at kanonene ikke ble montert før 1924 på Trøgstad fort og 1934 på Høytorp fort. Rekkevidde var fra 500 meter til 11 350 meter. Vekt granat: 6,5 kg. Vekt kanon 54 tonn/stk. Bemanning 7 artillerister, en kanonkommandør og en telefonmann pr. stk. To slike tårnkanoner var plassert på hvert av fortene. Fjernet av tyskerne 1942-1943, og samtlige ble plassert ved Haugesund.
7,5 cm Puteaux M1897 plattformskyts
(bilde)
Under 1. verdenskrig ble man for alvor klar over hvilken trussel luftskip kunne være. Spesielt var industri- og forsvarsanlegg utsatt. Luftskip kunne slippe store bomber. Under 1. verdenskrig ble et antall franske Puteaux feltkanoner, beregnet som antibalonkanon, mottatt i Norge. Ca år 1920 ble en slik kanon montert på Høytorp fort. Skytset benyttet fosfor branngranater beregnet på å antenne luftskipenes hydrogenfylte ballong. Bemanning var hele 14 artillerister pr. kanon! Skytset ble fjernet ca 1939.
Bilbåret og biltrukket artilleri
(bilde)
Etter Hærordningen av 1933 skulle Fossumstrøkets festning være hovedsete for utviklingen av det motoriserte artilleri i Norge. Allerede ca 1926 mottok festningen åtte 7,5 cm Schneider – Canet M 1899 feltkanoner, fire på hvert av fortene. Disse skulle trilles opp på lastebiler og transporteres på disse, derav navnet bilbåret artilleri. Ombygning av 10,5 cm Cockerill M 1904 posisjonskanoner fra kjerrehjul til gummihjul og modernisering for at disse kunne trekkes av biler ble også gjort på festningen. Hvert av fortene hadde åtte slike hver. I 1939 mottok festningen også et batteri med 12 cm Selmer M 1932 felthaubitser. Det ble også innkjøpt Opel Blitz lastebiler som trekkvogner for det motoriserte artilleriet i 1939.